Nyheter

Glatt føre? Slik bør du opptre.

Du bør alltid ha begge hendene på rattet, og har du en nyere bil kan du bremse alt du orker hvis du mister kontroll på glatt føre! For bare få år siden gjaldt det å trampe inn kløtsjen, pumpebremse og forsøke å styre i den retningen man skulle hvis man mistet kontrollen i en en glatt sving.

Nå er det stort sett bare rattbevegelsene som er lik «gamle dagers» manøver på glatta. Nyere biler er fulle av elektronikk som skal bidra til å holde bilen på veien, også når du mister kontrollen. Du bør sette deg inn i hvilke systemer bilen din har, og helst vite hvordan de fungerer i praksis. Det er en dårlig idé å skru av antiskrens og antispinn.

Flere moderne biler er rett og slett avhengige av elektronikken for ikke å velte i en unnamanøver på tørr asfalt.

Fart

Små endringer i fart har stor betydning på hvor mye bevegelsesenergi du må takle.

Kjører du i byhastigheter (30-50 km/t) og øker farten bare 10 km/t vil du omtrent doble din bremselengde. Det samme gjelder sidekreftene i sving.

Grensen mellom liv og død i en trafikkulykke mellom biler er rundt 70 km/t. Blir en fotgjenger påkjørt i 30 km/t er dødsrisikoen rundt 10 prosent. I 50 km/t vil den være 80 prosent. (OECD 2006). De fleste barn som blir påkjørt blir påkjørt i nærmiljøet. Kommer du ut for en nødsituasjon og må nødstoppe i 40 km/t, vil du passere stedet du kunne stoppet om du kjørte i 30 km/t, med 37 km/t. Dette er noe å ha i bakhodet neste gang du er stresset og kjører hjemmefra.

Kjøreteknikk med elektronikk

Det finnes et utall av forkortelser fra den enkelte fabrikant på elektroniske innretninger som skal hjelpe deg. Her er en enkel forklaring på noe av det:

Blokkeringsfrie bremser. Selv om du bremser alt du orker vil hjulene ikke blokkeres slik at du fremdeles kan styre. (Her kalt ABS)

Antispinn. Selv om du er for brå på gassen, hindrer elektronikken at du får hjulspinn og dermed en farlig skrens. (Gjerne kalt ASC)

Antiskrens/ stabilitetskontroll. Når du har fått en skrens, hindrer elektronikken bilen i å snurre rundt. (Gjerne kalt DSC)

Men husk: Er farten for stor, kan ikke elektronikken redde deg! Da er det kun sikkerhetsbelte, airbag og bilens innebygde sikkerhet som kan hjelpe deg.

Få ned farten så fort som mulig Oppdager du en fare for sent til å kunne stoppe gjelder det å få ned farten så raskt som mulig. Det øker muligheten for å klare å styre unna og reduserer skadene om du skulle kollidere.

Når du først bremser, trå ned bremsen så hardt du kan. Det har stor betydning for bremseeffekten.

La ABS-bremsene riste og bråke! Med ABS kan du styre mens du bremser. Når ABS-systemet slår inn vil du kjenne vibrasjoner i bremsepedalen og høre ulyder. Dette er helt normalt, bare fortsett med det du gjør. På kjørekurs har vi opplevd at førere slipper bremsene fordi de tror det er noe feil.

Uten ABS må du slippe bremsen for å kunne styre. Når du blokkerer hjulene mister du styringen. Hver gang du slipper opp bremsen vil bremselengden øke. Fører må dermed vurdere hva som er viktigst, bremselengde eller styring. Ved å pumpebremse kan du veksle mellom bremsing og styring.

Styring

Tenk deg at du løper bortover på glatta og ønsker å svinge. Da er det begrenset hvor raskt du kan endre kurs. På blank is er det nesten umulig å endre kurs. Slik er det når du kjører bil også.

En vanlig førerfeil i en nødsituasjon er å styre brått og for mye. Med slik reaksjon øker du skrensen og det vil ta lengre tid før hjulene begynner på styre.

For å kunne styre presist og følsomt på gkatta er det viktig å tenke på følgende:

Hold løst i rattet. La også fingertuppene ha kontakt med rattet. Holde hendene symetrisk. Mellom kvart på tre og ti på halvfire. Skyv i rattet. Ved å skyve oppover kjenner du bedre endringer i veggrepet. Jo dårligere veggrep, dess mindre motstand. I det forhjulene mister veigrepet «mister» du også motstanden i rattet.
De vanligste ulykkene Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste årsakene til dødsfall og alvorlige skadde i trafikken.

Det er interessant å merke seg at biler med firehjulstrekk har flere utforkjøringsulykker enn biler med tohjulstrekk. Grunnen kan være at det med firehjulstrekk er vanskeligere å oppfatte hvor glatt det er (mindre hjulspinn ved igangsetting). I tillegg er det mer krevende for føreren å reagere riktig ved en skrens i sving.

Hvordan sjekke føret selv?

Pass på at det ikke er biler rett bak eller mot deg. Test veigrepet ofte.

Enkle forsøk kan gjøres slik:

Kjenn på motstand i rattet. Ha en liten og brå rattbevegelse i svingen. Slipper hjulene eller følger bilen kommandoen fra rattet? Kjenn på veigrep ved gasspådrag. Hvor lett slipper hjulene? Korte prøvebremsinger. Hvor mye bremser det? Bilen og dekkene Bremsene må selvsagt fungere slik de skal. Selv på nyere biler kan bremsene ruste og miste effekt, særlig gjelder dette bakbremsene. Det gir lengre bremselengde.

Husk også at bremseklosser blir slitt. EU-kontroll vil kunne avdekke noe, men det beste er en NAF-test eller et verkstedbesøk.

Vinterdekk skal ha godt mønster NAF anbefaler at det er minst 5 mm mønsterdybde igjen. Kjører du lite, så husk at selv et dekk med tilstrekkelig mønster kan ha redusert veggrep på vinterføre på grunn av gammel og sprø gummi. Dekk er ferskvare!

Kilde: NAF

Tunge kjøretøy får påbud om vinterdekk på alle hjul fra nyttår.

Samferdselsdepartementet skriver i pressemelding at det fra 1.1 2015 blir krav til vinterdekk på alle akslinger på kjøretøy over 3500 kg, på både bil og henger.

Påbudet om at alle hjul på samtlige aksler er nødvendig på grunn av trafikksikkerhetshensyn, og gjelder i perioden 15.november -31. mars.

Kjøretøy som er 30 år eller eldre og som ikke brukes i kommersiell transport, kjøretøy som brukes til anleggsarbeid og til og fra slike anlegg, mobilkraner og kjøretøy i forsvarets tjeneste som hovedsakelig kjører terreng er unntatt kravet.

Les hele pressemeldingen her

Slik unngår du vannplaning

Det viktigste er å sjekke mønsterdybden på dekkene. Har du skifta til vinterdekk? Da må du kjøre ekstra forsiktig.

– Når det er mye vann i veien må folk kjøre deretter. Det er det aller viktigste, sier Øystein Skotte i Statens Vegvesen til NRK.

Men også dekkene du kjører med, er verdt en sjekk.

– Mønsterdybde henger sammen med vannplaning. Det er farlig å kjøre rundt med slitte dekk, sier daglig leder i Dekkimportørenes forening, Hroar Braathen til NRK.

Han forklarer at det er tillatt å kjøre med mønsterdybde ned mot tre milimeter på vinterdekk, mens det på sommerdekk er satt en nedre grense på 1,6 milimeters dybde på mønsteret.

– Et slitt dekk er farligere med tanke på vannplaning enn ett med mønster som kan drenere bort vannet. Det beste er å ha mer enn tre milimeter mønsterdybde, sier han.

Les også: Dømt etter vannplaning Store nedbørsmengder på Østlandet Flere steder i landet har det kommet store mengder nedbør i form av regn søndag. og det betyr mye vann i vegbanene. Det er også sent på høsten, og mange har allerede skiftet til vinterdekk.

– Men piggfrie vinterdekk er laget for å sitte godt på snø og is. Selv om mønsterdybden er god, er ikke selve mønsteret slik utformet at det drenerer vann på en god måte, sier Braathen til NRK.

Han mener det viktigste er å tilpasse farten etter forholdene dersom man opplever vannplaning.

Gjør dette dersom du opplever vannplaning: Dette er rådene fra NRK Trafikk dersom du opplever vannplaning: Slipp opp gassen, ro ned bilen. Ikke snu på rattet før hjulene har feste igjen.

Husk at også blader og løv i vegen kan gjøre at det blir glatt, derfor er rådet å ta det med ro i trafikken.

Dekkregler, fra Statens vegvesen:

  • Mønsterdybden skal være minimum 3 mm uansett dekktype
  • Pigger er bare tillatt på vinterdekk (unntak for motorsykkel)
  • Brukes piggdekk, skal kjøretøyet ha piggdekk på alle hjul
  • Utenom vinterperioden skal mønsterdybden være minimum 1,6 mm
  • For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg er det egne regler
  • Råd og anbefalinger om dekk, fra Statens vegvesen:

  • Sommerdekk skal ikke brukes når det er vinterføre (f.eks. snø og is). Dekkene vil da ikke sikre tilstrekkelig veggrep. Dekkene må uansett føre ha 3 mm mønsterdybde mellom 1. november og mandag etter 2. påskedag.

  • Det er ikke krav til bruk av piggdekk i vinterhalvåret
  • Piggfrie vinterdekk på sommerføre har dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.

Kilde: NRK

Når skal du skifte dekk?

Temperaturfall kan raskt føre til frost og glatte veger. Dersom du bruker piggfrie dekk kan du velge å skifte til vinterdekk når du vil, og skifter du i god tid, kan du bidra til å unngå kaoset som kan oppstå ved første snøfall.

Det er du som fører som må vurdere om kjøretøyet ditt er sikret tilstrekkelig veggrep. Når det er glatt føre kan du oppnå dette ved å bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.

Bruk av piggdekk eller kjetting er ikke tillatt i tiden fra og med første mandag etter 2. påskedag til og med 31. oktober. I Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 1. mai til og med 15. oktober. Det er ingen frister knyttet til bruken av piggfrie vinterdekk.

Kravet om tilstrekkelig veggrep veier tyngre enn fristene for når piggdekk og kjetting kan benyttes, hvis føreforholdene krever det.

Råd og anbefalinger

  • Sommerdekk skal ikke brukes når det er vinterføre (f.eks. snø og is). Dekkene vil da ikke sikre tilstrekkelig veggrep. Dekkene må uansett føre ha 3 mm mønsterdybde mellom 1. november og mandag etter 2. påskedag.
  • Det er ikke krav til bruk av piggdekk i vinterhalvåret.
  • Piggfrie vinterdekk på sommerføre har dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.

Krav til dekk i vinterperioden

  • Mønsterdybden skal være minimum 3 mm uansett dekktype.
  • Pigger er bare tillatt på vinterdekk (unntak for motorsykkel).
  • Kjøretøy til og med 3500 kilo må ha piggdekk på alle hjul dersom du velger piggdekk.
  • Utenom vinterperioden skal mønsterdybden være minimum 1,6 mm.

Kilde: Statens vegvesen

Tips til øvelseskjøring

Når man skal ta lappen dukker det opp mange spørsmål. Far eller mor tok kanskje førerkortet for noen år siden og lurer på hvordan man skal gå fram etter dagens regler. Her er NAF sine tips!

Hvorfor burde man øvelseskjøre? Grunnen er enkel, jo mer en trener jo flinkere blir en. Øvelseskjøring er viktig for at eleven skal komme til et nivå hvor vedkommende kan kjøre selvstendig og behagelig i trafikken. Når dette nivået er nådd, er mengdetrening viktig. Det er mengdetreningen som gir erfaring og som gjør at din datter eller sønn har lavere risiko for ulykker den dagen de får førerkort.

Lavere risiko for ulykker Forskning viser en tydelig sammenheng mellom hvor mange timer eller kilometer man kjører før førerprøven, og risikoen for trafikkulykker i etterkant. Statens vegvesen anbefaler 140 timer. Undersøkelser fra England, viser at omfattende og riktig mengdetrening kan gi en reduksjon i risiko for ulykker det første året med opptil 80 prosent.

To eksempler på mengdetrening:

Per begynner opplæringa et halvt år før han kan kjøre opp. Etter fem måneder er han blitt flink, kjører selvstendig og tar førerprøven. Så kjører han bil alene i et år sammen med kompiser, til og fra fest, med musikk, venner og alt som er moro. Dette gir høy risiko første året alene.

Pål derimot starter når han er 16. Etter fem måneder er han blitt flink, kjører selvstendig, men kan ikke ta førerprøven. I halvannet år må han kjøre med en ledsager over 25 år. Fordi han er flink og kjører behagelig er det mange som tør å være ledsagere, så han får kjørt 350 mil før han tar førerprøven som 18-åring. Rutinene han har opparbeidet seg nå tåler mye mer forstyrrelser og fristelser før disse rutinene svikter. Dette gir vesentlig lavere risiko. Hva trengs for å kunne øvelseskjøre? For at ditt barn skal kunne øvelseskjøre bil, så må han eller hun ha gjennomført trafikalt grunnkurs. Dette er et obligatorisk kurs hvor man får en grunnleggende forståelse av hva det innebærer å være fører av en bil. Kurset varer i 17 timer og det kan tas på godkjente trafikkskoler eller i ungdomsskolen. Man kan starte på kurset etter at man har fylt 15 år, men det kan også påbegynnes før hvis det blir gjennomført på skolen i 10. klasse.

Etter at det trafikale grunnkurset er gjennomført, stilles det imidlertid flere krav som må oppfylles før man kan starte øvelseskjøringen. Disse kravene er:

Den som skal øvelseskjøre må ha fylt 16 år.

Man må ha med bevis for fullført trafikalt grunnkurs og legitimasjon, eller førerkort i en annen klasse.

Ledsageren må ha fylt 25 år.

Ledsageren må ha hatt førerkort for bil sammenhengende i de siste fem årene.

Ledsagere kan ikke ta betalt.

Bilen må være merket med en godt synlig rød L på en hvit bakgrunn.

Bilen må ha ekstra speil til bruk for ledsageren.

Øvelseskjøring er kun tillatt i Norge.

Hva med forsikringen?

Det er viktig å undersøke hva som er dekket av forsikringen når man øvelseskjører. Forsikringsvilkårene varierer mye. Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt.

Hvem har ansvar ved en ulykke?

Ledsager regnes alltid som fører av bilen, unntatt under førerprøven. Derfor regnes ledsager alltid som ansvarlig. Likevel kan den som øvelseskjører også straffes. Særlig gjelder dette tema som regnes som allmennkunnskap. Blant annet vil den øvelseskjørende straffes ved promillekjøring, og ledsageren kan straffes om vedkommende forsto eller burde ha forstått at den bak rattet var ruset. Ved brudd på blant annet fartsgrensen kan også den som øvelseskjører bli straffet.

Hva er viktig når du skal være ledsager?

Prøv å sette deg inn i situasjonen til den som skal lære å kjøre. Hva ville du gjort hvis du skulle lære noe helt nytt? Tid og tålmodighet er viktige stikkord. Det er viktig at den som skal kjøre får lære i sitt eget tempo. Noen lærer fort, andre sakte. Sørg derfor for at du ikke stresser, bruk god tid og gi gjerne ros når det passer.

Her er noen utfordringer du kan møte under «kjøretimene»:

Du har liten mulighet til å stanse bilen selv. Du må derfor oppfatte problemer så tidlig at du kan be den som øvelseskjører om å bremse ned i god tid. Du som ledsager, er å anse som fører av bilen Det er ikke sikkert at barnet ditt oppfatter det du tror at du sier Har du selv kjørt med tydelige uvaner vil du nok slite med å få eleven til å gjøre noe annet Hva skal man øve på? For en nybegynner er det greit å begynne med det helt elementære: Pedalene. Lær én ting om gangen slik at det ikke blir altfor mye instrukser samtidig. Gjør alt sakte slik at man enklere kan få en forståelse av hvordan ting fungerer. Dessuten er det lettere for de som kjører å registrere hva slags funksjon hver enkelt pedal har. Det er viktig at man gjør få ting flere ganger slik at det blir automatisert. Når øvelsene blir mer automatisert kan man konsentrere seg om andre aspekter ved bilkjøringen.

Hvis du er ledsager for en som ikke har startet å ta kjøretimer, kan det være lurt å spørre om du kan være med på en del av kjøretimene. Da kan du observere kjøreskolelæreren og den du er ledsager for og lære av dette. Dette kan gjøre at du enklere kan se hva som må trenes og terpes på, sånn at læringsprogresjonen går raskere.

Ved et godt samarbeid med en god trafikkskole vil alt bli vesentlig enklere. Et godt tips er å la trafikkskolen ta seg av nyinnlæringen, så trener dere sammen hjemme til dette nye fungerer godt. Så innom skolen for mere nytt og så hjem og trene. Det gjør det mye enklere å være en god ledsager. Det sikrer en riktig og god progresjon. Du sparer mye frustrasjon og feillæring. Og du sparer penger fordi du ikke betaler for at eleven skal repetere alt på en trafikkskole

Hvor mye tid skal man bruke på øvelseskjøring?

Svaret er mye og her er planlegging viktig. Sett av tid og avtal når man skal kjøre. Det gjør det mer forutsigbart for fører og ledsager, og det er lettere at man sørger for at øvelseskjøringen blir gjennomført.

Kjør mye på kort tid og kjør jevnt. Dette bidrar til at det man øver på ikke går i glemmeboka, samtidig som man blir raskere automatisert og kan fokusere på andre felt som trenger øving. I det man starter med øvelseskjøring vil man ha en bratt læringskurve, hvor man lærer veldig mye på kort tid. Etter hvert så vil dette flate ut. Derfor er det viktig å opprettholde det man allerede har lært, både gjennom privat øvelseskjøring og kjøring med kjøreskole. Ha som mål at eleven skal kunne kjøre rimelig selvstendig og behagelig i vekslende trafikk innen 4 - 6 måneder

Det er ingen fasit på hvor mye man bør kjøre, men hvis den som skal øvelseskjøre har kjørt 350 - 500 mil, så har vedkommende et veldig godt utgangspunkt i forhold til unngå ulykker etter førerprøven. Det er forøvrig veldig viktig at det er variasjon på kjøringen. Kjør alt fra korte turer til butikken til langturer på hytta. Det er også viktig at man får erfaring både med å kjøre i store byer med mye trafikk og landeveier med mindre trafikk.

Finn riktig kjøreskole

Selv om det kanskje ikke er du som skal finne kjøreskolen for andre, så finnes det likevel noen tips som kan veilede og hjelpe. Veldig mange velger kjøreskole på grunn av pris. Det er ingen listepris på hva kjøreskolene tar, og at prisene kan variere er ingen hemmelighet. Dyrt er ikke nødvendigvis bra, men vær heller ikke naiv hvis det er urovekkende billig. Har en kjøreskole billige kjøretimer og tid til å kjøre når som helst, bør du være skeptisk.

En god måte å finne ut av hvilke kjøreskoler som er seriøse, burde man se på ryktet, og høre med andre som har erfaringer fra skolen. Er kjøreskolen medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) og/eller Trafikkforum er du sikker på at det er en godkjent trafikkskole med utdannede trafikklærere underlagt streng kontroll fra Statens vegvesen. En bra kjøreskole gir også eleven ”hjemmelekser”.

KIlde: NAF

Teoritentamen har laget et øvelseskjøringskurs med mange tips og øvelser.