Nyheter

Tips til oppkjøring

Gruer du deg til oppkjøringa? Husk at all oppkjøring til førerkort gjennomføres etter noen generelle regler, uansett hva slags kjøretøy du kjører opp til. I tillegg til selve kjøringen vil prøven også inneholde en sikkerhetskontroll av kjøretøyet, hvor du kan bli bedt om å kontrollere dekk, lysutstyr, bremser, styring, osv. (For lett og tung motorsykkel er det i tillegg en ferdighetsprøve på avsperret område som må bestås før resten av prøven kan gjennomføres). Husk å ta på deg bilbelte før du starter motoren.

Det legges vekt på at du skal kjøre selvstendig under prøven. Dette gjøres blant annet ved at sensor (den personen fra trafikkstasjonen som skal teste deg) angir lengre kjørestrekninger når han eller hun gir beskjed om hvor du skal kjøre.

Her er noen gode tips du kan ta med deg før oppkjøringen.

  • Se ofte i speilene, husk at sensorene ser deg i øynene ganske ofte​
  • Viktig å holde fartsgrensen. Ikke kjør for sakte hvis ikke forholdene tilsier at du skal gjøre det. 
  • Hold god avstand til foranliggende biler​ 
  • Gi tydelige tegn ved av/påkjøring.​ 
  • Akselerer ordentlig i påkjøringsfelt​ 
  • Repeter på teorien. Da blir du tryggere på regler som igjen får deg til å kjøre bedre​ ​
  • Ta en kjøretime eller 2 rett før oppkjøring, dette gjør også at du føler deg tryggere! 

Derfor stryker du på oppkjøring:

  • Problemer med fart og fartstilpasning.
  • Brudd på vikeplikten, vær obs på Stoppskilt o.l.
  • Å ikke gi tegn eller ikke samhandle med andre trafikanter. Husk å bruke blinklys ved    alle anledninger.
  • Gjøre feil valg i en trafikksituasjon
  • At helheten på kjøringen er ikke god nok
  • For tidlig oppkjøring i forhold til kjørelærers anbefaling

Er du fortsatt nervøs?

Teoritentamen har laget et kurs for å hjelpe deg med forberedelsene til oppkjøringen

NB. Mørkekjøring: Kurs i kjøring i mørket må gjennomføres før praktisk førerprøve når prøven avlegges i perioden fra 1. november til og med 15. mars. Avlegges førerprøven i perioden fra 16. mars til og med 31. oktober, må trafikkstasjonen få dokumentasjon på fullført kurs.

Hittil i år har 140 personer omkommet i trafikken. Denne måneden begynner julebordsesongen og Trygg Trafikk frykter ulykker som følge av ruspåvirket kjøring.

De siste fem årene har ruspåvirkning vært en medvirkende årsak til 20 prosent av dødsulykkene i trafikken. Det viser tall fra ulykkesanalysene til Statens vegvesen.

– Rådet er klart: la bilen stå etter festen og dagen derpå, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Ubehagelig

I tidligere spørreundersøkelser har 12 prosent svart at de kjører bil 1-5 timer etter at de har drukket alkohol.

– Hvis du ikke er edru, øker risikoen for å havne i en ulykke. Mange undervurderer hvor lenge det tar å bli kvitt promille. Dermed kjører de ruset uten å være klar over det, sier Johansen.

Flere trafikanter har fått seg en ubehagelig overraskelse i møte med politiet dagen derpå. Å bli tatt for promillekjøring er ingen god opplevelse. Nettopp det fikk 10 500 personer erfare i 2013, som er det høyeste årlige antallet Utrykningspolitiet noensinne har tatt for kjøring i påvirket tilstand.

– For de aller fleste nordmenn er kjøring i fylla helt uaktuelt. Vi vet at det utsetter oss selv og andre for fare. Derfor lar vi heller bilen stå, sier Johansen.

Høye kostnader

Ifølge Folkehelseinstituttet kjøres 1,8 prosent av alle bilturer i ruset tilstand. Det høres lite ut, men i rene tall betyr det 126 000 daglige turer der føreren er påvirket.

Av disse har 21 000 drukket alkohol, 28 000 tatt ulovlige stoffer og 77 000 tatt trafikkfarlige legemidler.

– Blir du involvert i en alvorlig ulykke i påvirket tilstand, kan kostnadene bli store. Både fysisk, psykisk og økonomisk. Du kan selv bli alvorlig skadd, du kan skade andre og måtte leve med det, og du kan bli økonomisk ruinert ved å måtte betale for skader påført andre mennesker og kjøretøy, advarer Johansen.

Ulykkene i oktober

Hittil i år har 140 personer omkommet i veitrafikken. I samme periode i 2013 mistet 156 personer livet på norske veier.

Det foreløpige tallet for omkomne i oktober er ni. I samme måned i fjor var det foreløpige tallet 19. Dette økte med tre, slik at det endelig tallet for oktober 2013 endte på 22.

I gjennomsnitt de foregående fem år er 16 personer omkommet i veitrafikkulykker i oktober måned.

I forrige måned døde tre bilførere, to mopedister, en syklist og tre fotgjengere. Av de ni omkomne var syv menn og to kvinner.

Kilde: Trygg trafikk

Glatt føre? Slik bør du opptre.

Du bør alltid ha begge hendene på rattet, og har du en nyere bil kan du bremse alt du orker hvis du mister kontroll på glatt føre! For bare få år siden gjaldt det å trampe inn kløtsjen, pumpebremse og forsøke å styre i den retningen man skulle hvis man mistet kontrollen i en en glatt sving.

Nå er det stort sett bare rattbevegelsene som er lik «gamle dagers» manøver på glatta. Nyere biler er fulle av elektronikk som skal bidra til å holde bilen på veien, også når du mister kontrollen. Du bør sette deg inn i hvilke systemer bilen din har, og helst vite hvordan de fungerer i praksis. Det er en dårlig idé å skru av antiskrens og antispinn.

Flere moderne biler er rett og slett avhengige av elektronikken for ikke å velte i en unnamanøver på tørr asfalt.

Fart

Små endringer i fart har stor betydning på hvor mye bevegelsesenergi du må takle.

Kjører du i byhastigheter (30-50 km/t) og øker farten bare 10 km/t vil du omtrent doble din bremselengde. Det samme gjelder sidekreftene i sving.

Grensen mellom liv og død i en trafikkulykke mellom biler er rundt 70 km/t. Blir en fotgjenger påkjørt i 30 km/t er dødsrisikoen rundt 10 prosent. I 50 km/t vil den være 80 prosent. (OECD 2006). De fleste barn som blir påkjørt blir påkjørt i nærmiljøet. Kommer du ut for en nødsituasjon og må nødstoppe i 40 km/t, vil du passere stedet du kunne stoppet om du kjørte i 30 km/t, med 37 km/t. Dette er noe å ha i bakhodet neste gang du er stresset og kjører hjemmefra.

Kjøreteknikk med elektronikk

Det finnes et utall av forkortelser fra den enkelte fabrikant på elektroniske innretninger som skal hjelpe deg. Her er en enkel forklaring på noe av det:

Blokkeringsfrie bremser. Selv om du bremser alt du orker vil hjulene ikke blokkeres slik at du fremdeles kan styre. (Her kalt ABS)

Antispinn. Selv om du er for brå på gassen, hindrer elektronikken at du får hjulspinn og dermed en farlig skrens. (Gjerne kalt ASC)

Antiskrens/ stabilitetskontroll. Når du har fått en skrens, hindrer elektronikken bilen i å snurre rundt. (Gjerne kalt DSC)

Men husk: Er farten for stor, kan ikke elektronikken redde deg! Da er det kun sikkerhetsbelte, airbag og bilens innebygde sikkerhet som kan hjelpe deg.

Få ned farten så fort som mulig Oppdager du en fare for sent til å kunne stoppe gjelder det å få ned farten så raskt som mulig. Det øker muligheten for å klare å styre unna og reduserer skadene om du skulle kollidere.

Når du først bremser, trå ned bremsen så hardt du kan. Det har stor betydning for bremseeffekten.

La ABS-bremsene riste og bråke! Med ABS kan du styre mens du bremser. Når ABS-systemet slår inn vil du kjenne vibrasjoner i bremsepedalen og høre ulyder. Dette er helt normalt, bare fortsett med det du gjør. På kjørekurs har vi opplevd at førere slipper bremsene fordi de tror det er noe feil.

Uten ABS må du slippe bremsen for å kunne styre. Når du blokkerer hjulene mister du styringen. Hver gang du slipper opp bremsen vil bremselengden øke. Fører må dermed vurdere hva som er viktigst, bremselengde eller styring. Ved å pumpebremse kan du veksle mellom bremsing og styring.

Styring

Tenk deg at du løper bortover på glatta og ønsker å svinge. Da er det begrenset hvor raskt du kan endre kurs. På blank is er det nesten umulig å endre kurs. Slik er det når du kjører bil også.

En vanlig førerfeil i en nødsituasjon er å styre brått og for mye. Med slik reaksjon øker du skrensen og det vil ta lengre tid før hjulene begynner på styre.

For å kunne styre presist og følsomt på gkatta er det viktig å tenke på følgende:

Hold løst i rattet. La også fingertuppene ha kontakt med rattet. Holde hendene symetrisk. Mellom kvart på tre og ti på halvfire. Skyv i rattet. Ved å skyve oppover kjenner du bedre endringer i veggrepet. Jo dårligere veggrep, dess mindre motstand. I det forhjulene mister veigrepet «mister» du også motstanden i rattet.
De vanligste ulykkene Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste årsakene til dødsfall og alvorlige skadde i trafikken.

Det er interessant å merke seg at biler med firehjulstrekk har flere utforkjøringsulykker enn biler med tohjulstrekk. Grunnen kan være at det med firehjulstrekk er vanskeligere å oppfatte hvor glatt det er (mindre hjulspinn ved igangsetting). I tillegg er det mer krevende for føreren å reagere riktig ved en skrens i sving.

Hvordan sjekke føret selv?

Pass på at det ikke er biler rett bak eller mot deg. Test veigrepet ofte.

Enkle forsøk kan gjøres slik:

Kjenn på motstand i rattet. Ha en liten og brå rattbevegelse i svingen. Slipper hjulene eller følger bilen kommandoen fra rattet? Kjenn på veigrep ved gasspådrag. Hvor lett slipper hjulene? Korte prøvebremsinger. Hvor mye bremser det? Bilen og dekkene Bremsene må selvsagt fungere slik de skal. Selv på nyere biler kan bremsene ruste og miste effekt, særlig gjelder dette bakbremsene. Det gir lengre bremselengde.

Husk også at bremseklosser blir slitt. EU-kontroll vil kunne avdekke noe, men det beste er en NAF-test eller et verkstedbesøk.

Vinterdekk skal ha godt mønster NAF anbefaler at det er minst 5 mm mønsterdybde igjen. Kjører du lite, så husk at selv et dekk med tilstrekkelig mønster kan ha redusert veggrep på vinterføre på grunn av gammel og sprø gummi. Dekk er ferskvare!

Kilde: NAF

Tunge kjøretøy får påbud om vinterdekk på alle hjul fra nyttår.

Samferdselsdepartementet skriver i pressemelding at det fra 1.1 2015 blir krav til vinterdekk på alle akslinger på kjøretøy over 3500 kg, på både bil og henger.

Påbudet om at alle hjul på samtlige aksler er nødvendig på grunn av trafikksikkerhetshensyn, og gjelder i perioden 15.november -31. mars.

Kjøretøy som er 30 år eller eldre og som ikke brukes i kommersiell transport, kjøretøy som brukes til anleggsarbeid og til og fra slike anlegg, mobilkraner og kjøretøy i forsvarets tjeneste som hovedsakelig kjører terreng er unntatt kravet.

Les hele pressemeldingen her

Slik unngår du vannplaning

Det viktigste er å sjekke mønsterdybden på dekkene. Har du skifta til vinterdekk? Da må du kjøre ekstra forsiktig.

– Når det er mye vann i veien må folk kjøre deretter. Det er det aller viktigste, sier Øystein Skotte i Statens Vegvesen til NRK.

Men også dekkene du kjører med, er verdt en sjekk.

– Mønsterdybde henger sammen med vannplaning. Det er farlig å kjøre rundt med slitte dekk, sier daglig leder i Dekkimportørenes forening, Hroar Braathen til NRK.

Han forklarer at det er tillatt å kjøre med mønsterdybde ned mot tre milimeter på vinterdekk, mens det på sommerdekk er satt en nedre grense på 1,6 milimeters dybde på mønsteret.

– Et slitt dekk er farligere med tanke på vannplaning enn ett med mønster som kan drenere bort vannet. Det beste er å ha mer enn tre milimeter mønsterdybde, sier han.

Les også: Dømt etter vannplaning Store nedbørsmengder på Østlandet Flere steder i landet har det kommet store mengder nedbør i form av regn søndag. og det betyr mye vann i vegbanene. Det er også sent på høsten, og mange har allerede skiftet til vinterdekk.

– Men piggfrie vinterdekk er laget for å sitte godt på snø og is. Selv om mønsterdybden er god, er ikke selve mønsteret slik utformet at det drenerer vann på en god måte, sier Braathen til NRK.

Han mener det viktigste er å tilpasse farten etter forholdene dersom man opplever vannplaning.

Gjør dette dersom du opplever vannplaning: Dette er rådene fra NRK Trafikk dersom du opplever vannplaning: Slipp opp gassen, ro ned bilen. Ikke snu på rattet før hjulene har feste igjen.

Husk at også blader og løv i vegen kan gjøre at det blir glatt, derfor er rådet å ta det med ro i trafikken.

Dekkregler, fra Statens vegvesen:

  • Mønsterdybden skal være minimum 3 mm uansett dekktype
  • Pigger er bare tillatt på vinterdekk (unntak for motorsykkel)
  • Brukes piggdekk, skal kjøretøyet ha piggdekk på alle hjul
  • Utenom vinterperioden skal mønsterdybden være minimum 1,6 mm
  • For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg er det egne regler
  • Råd og anbefalinger om dekk, fra Statens vegvesen:

  • Sommerdekk skal ikke brukes når det er vinterføre (f.eks. snø og is). Dekkene vil da ikke sikre tilstrekkelig veggrep. Dekkene må uansett føre ha 3 mm mønsterdybde mellom 1. november og mandag etter 2. påskedag.

  • Det er ikke krav til bruk av piggdekk i vinterhalvåret
  • Piggfrie vinterdekk på sommerføre har dårligere egenskaper enn sommerdekk på våt asfalt.

Kilde: NRK