Glatt føre? Slik bør du opptre.

Du bør alltid ha begge hendene på rattet, og har du en nyere bil kan du bremse alt du orker hvis du mister kontroll på glatt føre! For bare få år siden gjaldt det å trampe inn kløtsjen, pumpebremse og forsøke å styre i den retningen man skulle hvis man mistet kontrollen i en en glatt sving.

Nå er det stort sett bare rattbevegelsene som er lik «gamle dagers» manøver på glatta. Nyere biler er fulle av elektronikk som skal bidra til å holde bilen på veien, også når du mister kontrollen. Du bør sette deg inn i hvilke systemer bilen din har, og helst vite hvordan de fungerer i praksis. Det er en dårlig idé å skru av antiskrens og antispinn.

Flere moderne biler er rett og slett avhengige av elektronikken for ikke å velte i en unnamanøver på tørr asfalt.

Fart

Små endringer i fart har stor betydning på hvor mye bevegelsesenergi du må takle.

Kjører du i byhastigheter (30-50 km/t) og øker farten bare 10 km/t vil du omtrent doble din bremselengde. Det samme gjelder sidekreftene i sving.

Grensen mellom liv og død i en trafikkulykke mellom biler er rundt 70 km/t. Blir en fotgjenger påkjørt i 30 km/t er dødsrisikoen rundt 10 prosent. I 50 km/t vil den være 80 prosent. (OECD 2006). De fleste barn som blir påkjørt blir påkjørt i nærmiljøet. Kommer du ut for en nødsituasjon og må nødstoppe i 40 km/t, vil du passere stedet du kunne stoppet om du kjørte i 30 km/t, med 37 km/t. Dette er noe å ha i bakhodet neste gang du er stresset og kjører hjemmefra.

Kjøreteknikk med elektronikk

Det finnes et utall av forkortelser fra den enkelte fabrikant på elektroniske innretninger som skal hjelpe deg. Her er en enkel forklaring på noe av det:

Blokkeringsfrie bremser. Selv om du bremser alt du orker vil hjulene ikke blokkeres slik at du fremdeles kan styre. (Her kalt ABS)

Antispinn. Selv om du er for brå på gassen, hindrer elektronikken at du får hjulspinn og dermed en farlig skrens. (Gjerne kalt ASC)

Antiskrens/ stabilitetskontroll. Når du har fått en skrens, hindrer elektronikken bilen i å snurre rundt. (Gjerne kalt DSC)

Men husk: Er farten for stor, kan ikke elektronikken redde deg! Da er det kun sikkerhetsbelte, airbag og bilens innebygde sikkerhet som kan hjelpe deg.

Få ned farten så fort som mulig Oppdager du en fare for sent til å kunne stoppe gjelder det å få ned farten så raskt som mulig. Det øker muligheten for å klare å styre unna og reduserer skadene om du skulle kollidere.

Når du først bremser, trå ned bremsen så hardt du kan. Det har stor betydning for bremseeffekten.

La ABS-bremsene riste og bråke! Med ABS kan du styre mens du bremser. Når ABS-systemet slår inn vil du kjenne vibrasjoner i bremsepedalen og høre ulyder. Dette er helt normalt, bare fortsett med det du gjør. På kjørekurs har vi opplevd at førere slipper bremsene fordi de tror det er noe feil.

Uten ABS må du slippe bremsen for å kunne styre. Når du blokkerer hjulene mister du styringen. Hver gang du slipper opp bremsen vil bremselengden øke. Fører må dermed vurdere hva som er viktigst, bremselengde eller styring. Ved å pumpebremse kan du veksle mellom bremsing og styring.

Styring

Tenk deg at du løper bortover på glatta og ønsker å svinge. Da er det begrenset hvor raskt du kan endre kurs. På blank is er det nesten umulig å endre kurs. Slik er det når du kjører bil også.

En vanlig førerfeil i en nødsituasjon er å styre brått og for mye. Med slik reaksjon øker du skrensen og det vil ta lengre tid før hjulene begynner på styre.

For å kunne styre presist og følsomt på gkatta er det viktig å tenke på følgende:

Hold løst i rattet. La også fingertuppene ha kontakt med rattet. Holde hendene symetrisk. Mellom kvart på tre og ti på halvfire. Skyv i rattet. Ved å skyve oppover kjenner du bedre endringer i veggrepet. Jo dårligere veggrep, dess mindre motstand. I det forhjulene mister veigrepet «mister» du også motstanden i rattet.
De vanligste ulykkene Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste årsakene til dødsfall og alvorlige skadde i trafikken.

Det er interessant å merke seg at biler med firehjulstrekk har flere utforkjøringsulykker enn biler med tohjulstrekk. Grunnen kan være at det med firehjulstrekk er vanskeligere å oppfatte hvor glatt det er (mindre hjulspinn ved igangsetting). I tillegg er det mer krevende for føreren å reagere riktig ved en skrens i sving.

Hvordan sjekke føret selv?

Pass på at det ikke er biler rett bak eller mot deg. Test veigrepet ofte.

Enkle forsøk kan gjøres slik:

Kjenn på motstand i rattet. Ha en liten og brå rattbevegelse i svingen. Slipper hjulene eller følger bilen kommandoen fra rattet? Kjenn på veigrep ved gasspådrag. Hvor lett slipper hjulene? Korte prøvebremsinger. Hvor mye bremser det? Bilen og dekkene Bremsene må selvsagt fungere slik de skal. Selv på nyere biler kan bremsene ruste og miste effekt, særlig gjelder dette bakbremsene. Det gir lengre bremselengde.

Husk også at bremseklosser blir slitt. EU-kontroll vil kunne avdekke noe, men det beste er en NAF-test eller et verkstedbesøk.

Vinterdekk skal ha godt mønster NAF anbefaler at det er minst 5 mm mønsterdybde igjen. Kjører du lite, så husk at selv et dekk med tilstrekkelig mønster kan ha redusert veggrep på vinterføre på grunn av gammel og sprø gummi. Dekk er ferskvare!

Kilde: NAF