Nyheter

Sjekk hva kundene våre sier og gi oss en tilbakemelding her

Vesten må være lett å få tak i. Derfor skal den være plassert lett tilgjengelig i et av rommene i nærheten av føreren, og ikke i bagasjerommet. Det er viktig at bilføreren skal kunne få tak i vesten før bildøra åpnes.

Fra 1. januar 2014 gjelder dette også motorsykler og mopeder, samt ATV registrert som motorsykkel eller moped.

Her kan du oppbevare refleksvesten på egnet sted, slik som under setet eller i sidevesker.

Hvorfor refleksvest?

Det er ikke slik at vi kun har behov for vest når det er mørkt. Vi trenger også en vest som synes godt i dagslys. Vesten bør i tillegg til å ha en god refleks, også helst være fluoriserende, eller "High visibility".

Får jeg bot dersom jeg ikke har vest?

Nei. Du får verken forenklet forelegg eller bot for å ikke ha med vest i bilen. Men hvis du kommer i en situasjon der det er viktig å bruke refleksvest, kan politiet gi deg bot for å ha utvist uforstand og uaktsomhet. Enkelt fortalt: Står du i tusmørket langs motorveien med havarert bil, kan du bli bøtlagt for å ikke være synlig nok hvis du ikke har på deg refleksvest.

Husk at:

Vesten må være lett å få tak i og må befinne seg inne i bilen eller egnet sted på MC, moped og ATV. Vesten skal benyttes både i lys og i mørke Krav om refleksvest gjelder i Norge, Spania, Portugal og Tyskland, Danmark, Sverige og Finland Statens vegvesen opplyser dessuten dette:

Vesten bør være godkjent etter EN 471 klasse 2 Alternativt kan klasse EN 1150 brukes Statens vegvesen anbefaler at det er refleksvester til alle i bilen Det er eiers ansvar at det ligger refleksvest i bilen, motorsykkelen, mopeden eller ATVen. Både politiet og Statens vegvesen kan etterspørre vest i kontrollsammenheng Det er krav om vest for å få bilen godkjent i EU-kontroll .

Les mer i vegtrafikkloven

Kilde: NAF

Kjenner du reglene for parkering?

Forbereder du deg til teoriprøven eller førerprøven, og klør deg i hodet over parkeringsreglene? Dersom du vil unngå gebyrer og borttauing bør du sette deg inn i parkeringsbestemmelsene.

Her er noen generelle tips som det kan være kjekt å ta med seg:

  • Kjøretøyet må plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt.
  • Det gjelder et totalforbud mot stansing på fortau.
  • Du må stanse/parkere minst fem meter fra veikryss, og fem meter fra gang- eller sykkelfelt. Avstanden måles fra det punkt hvor fortauet, kantlinjen eller veikanten begynner å runde.
  • Fører eller eier av kjøretøyet er pålagt en undersøkelsesplikt for hva som skjer, slik at man senest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er satt opp, plikter å rette seg etter bestemmelsene.
  • Ved avgiftsparkering skal betaling skje umiddelbart etter at man har plassert kjøretøyet.
  • Kvittering for betalt avgift skal plasseres godt synlig

Kilde: NAF

Fartsgrenser i Norge

Å kunne fartsgrensene er et must for deg som skal t førerkort. Fartsgrenser er også et trafikksikkerhetstiltak av svært stor betydning. I følge NAF er fartsgrensene fastsatt utfra vår tåleevne (hva kroppen tåler av fysiske påkjenninger) og forholdene på og ved selve veien.

Tommelfingerregelen er 30 – 50 – 70 km/t

Dersom du som fotgjenger blir påkjørt, har du 80% sjanse for å overleve dersom bilen ikke kjører fortere enn 30 km/t. Det er hva kroppen din kan tåle. Dersom bilen treffer deg i 50 km/t, har du kun 20% overlevelsessjanse. Det er derfor vi finner fartsgrense 30 km/t i boligstrøk, rundt skoler og i bysentra der det er mange fotgjengere og syklister, skriver NAF på sine websider.

Om du sitter i en bil og blir påkjørt fra siden, har du størst overlevelsessjanse dersom ikke overstiger 50 km/t. Det er derfor det som oftest er fartsgrense på 50 km/t der hvor mange veier krysser hverandre, og faren for sidepåkjørsler er stor.

Dersom du frontkolliderer med en annen bil (av noenlunde samme størrelse som din egen), er det rimelig bra sjanse for å overleve dersom ikke farten er høyere enn 70 km/t. Mange veier som har høy risiko for møteulykker, har derfor 70 km/t som maksimal fart.

Dette er stoff du bør kunne før du går opp til teoriprøven. Du kan lese mer om andre fartsgrenser her.

Du har kanskje i ferd med å ta førerkort eller har akkurat fått det. Unge sjåfører med ferskt førerkort mangler kjøreerfaring, og mange sjåfører er uoppmerksomme og lette å distrahere. Skulle uhellet være ute kan det være vanskelig å finne ut hvem som har skylden etter en kollisjon. Derfor er det viktig å sikre bevis.

Det kan være vanskelig å finne ut hvem som har skylden etter en kollisjon. Derfor er er det lurt å skaffe bevis fra skadestedet, eks. ved å ta bilder. Dersom en part skal ilegges skylden for et uhell må:

  • føreren ha opptrådt uaktsomt

  • føreren må ha brutt trafikkregler det ha

  • vært en teknisk svikt ved kjøretøyet

Dersom begge partene for eksempel har brutt trafikkregler eller vært uaktsomme, vil ansvaret bli delt.

Er det ikke mulig å bevise skyld må hver av partene dekke sin egen skade.

Du kan også bli ilagt skyld for et uhell selv om det ikke har vært fysisk kontakt mellom kjøretøyene, for eksempel om du presser en annen bil ut i grøfta.

Dette gjør du ved en kollisjon:

  • Varsle Vegtrafikksentralen via nødtelefon

  • Følg rådene du får fra Vegtrafikksentralen

  • Tror du at tilstanden er farlig eller kan bli det (personskader), ring 113

  • Ved mindre kollisjon, få bilen inn på en havarilomme dersom slike finnes. Gå uansett ut av bilen, slik at du ikke blir skadd ved en eventuell påkjøring bakfra.

  • Ved større kollisjon med fare for brann, følg rådene for brann